Saksgang

På barnevernområdet er det stort sett kommunens barneverntjeneste, foreldrene eller barn som har egne partsrettigheter som bringer saker inn for fylkesnemnda og ber om nemndas avgjørelse.

Fylkesnemnda er pålagt å behandle de sakene som blir brakt inn for nemnda på en betryggende, rask og tillitsskapende måte. Saksgangen skal etter loven være tilpasset sakens art, omfang og vanskelighetsgrad. De fleste sakene behandles i såkalt forhandlingsmøte. Dette er en grundig og omfattende saksbehandlingsform som tar tid. Saksbehandlingen er i disse sakene nærmest identisk med måten domstolene behandler tilsvarende saker på.  Fylkesnemnda kan i visse tilfeller behandle saker med en enklere saksgang.

I akutte situasjoner, hvor det ikke er tid til å vente på en fylkesnemndsbehandling, kan barnevernlederen i kommunen, og i noen tilfeller påtalemyndigheten, fatte midlertidige akuttvedtak. Det er strenge vilkår for å fatte midlertidige vedtak. Slike vedtak kan det klages på, og det gjelder da egne saksbehandlingsregler for disse klagesakene. Barnevernloven åpner også for forsøksordninger hos utvalgte fylkesnemnder, hvor sakene forsøkes løst ved såkalt samtaleprosess.

Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene. Fristen for å reise søksmål for tingretten er én måned. Fristen regnes fra da meldingen om vedtaket er mottatt.