Frivillige hjelpetiltak

I familier hvor barna har særlige behov for hjelp, skal kommunenes barneverntjenester tilby familiene frivillige hjelpetiltak. Det finnes mange forskjellige typer hjelpetiltak. Slike tiltak kan for det første ha som mål å bøte på mangler ved den omsorgen barnet får. Hjelp til å skaffe plass i barnehage, støttekontakt og besøkshjem er eksempler på denne typen hjelpetiltak. Disse kalles gjerne kompenserende tiltak. Andre hjelpetiltak kan ha som formål å kontrollere omsorgssituasjonen, for eksempel ved at barneverntjenestens ansatte kommer på tilsynsbesøk eller ved at foreldre med rusproblemer må ta urinprøver for å vise at de ikke ruser seg. En tredje type hjelpetiltak brukes for at foreldrene skal bli flinkere til å gi barna sine god nok omsorg. Det kan da for eksempel komme en person hjem til familien og gi foreldrene råd om hvordan de kan få bedre orden i huset, eller foreldrene kan delta på kurs hvor de lærer å bli bedre til å forstå hvordan barna tenker og føler. Foreldre som ikke klarer å sette grenser for barna sine på en god måte, kan få hjelp til å bli dyktigere til det. Det finnes også mange andre hjelpetiltak, blant annet kan foreldrene frivillig plassere barnet i fosterhjem for en periode.

Frivillige hjelpetiltak behandles ikke av fylkesnemnda. De nevnes likevel her fordi dette er den typen saker det er klart flest av i barnevernsammenheng. Det er også et absolutt krav at slike tiltak må være forsøkt eller vurdert som nytteløse, før tvangstiltak kan være aktuelle. I de aller fleste tvangssakene som kommer til fylkesnemnda, har kommunenes barneverntjenester forsøkt å hjelpe familiene med ulike typer frivillige hjelpetiltak i lengre tid. Familien har gjerne også mottatt hjelp fra andre offentlige instanser.