Atferdsplassering

Noen barn bryter i utpreget grad samfunnets normer for akseptert oppførsel. I de tilfellene hvor barn begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, over tid misbruker rusmidler, eller på annen måte viser alvorlige atferdsproblemer kan fylkesnemnda bestemme at de skal tvangsplasseres på institusjon.

Plasseringene kan være kortvarige eller langvarige. Kortvarige plasseringer har som formål å observere og undersøke barnet, med sikte på å finne et egnet opplegg for videre behandling. Eventuelt kan det settes i gang korttidsbehandling. Slike plasseringer varer i 4 uker, med mulighet for å forlenge oppholdet med ytterligere 4 uker. Dersom formålet er langvarig behandling, kan fylkesnemnda bestemme at plasseringen skal vare i inntil 1 år, med mulighet for å forlenge oppholdet med ytterligere 1 år i særlige tilfeller.

Barn med alvorlige atferdsvansker kan bare tvangsplasseres på institusjon når mildere inngrep, som for eksempel urinprøver, veiledning eller frivillig institusjonsopphold, er forsøkt eller vurderes som nytteløse. Tvangsvedtak skal heller ikke treffes om dette ikke er den beste løsningen for barnet.

Det er fylkesnemndas ansvar å sørge for at barnet blir plassert i en institusjon som er egnet til å gi barnet den behandlingen det trenger. Institusjonene barna plasseres i er godkjent av statlig barnevernmyndighet, og fylkesmennene fører tilsyn med dem. Barna kan også plasseres i fosterhjem som har særskilte forutsetninger for å kunne løse barnas problemer.