Adopsjon

Det er normalt barnets foreldre som har foreldreansvaret for barnet. Det å ha foreldreansvaret innebærer både å gi barnet omsorg i det daglige, samt rett og plikt til å bestemme over barnet. Selv om omsorgen for et barn er overtatt av kommunen, har derfor foreldrene likevel en del rettigheter i behold overfor barnet. Rett til å bestemme om barnet skal flytte ut av landet og rett til å bestemme om barnet skal adopteres bort, er eksempler på dette. 

Ved en adopsjon brytes alle rettslige bånd mellom barn og foreldre og foreldreansvaret overføres til adoptivforeldrene. Dersom omsorgen for et barn er overtatt av kommunen, kan barnets foreldre frivillig velge å adoptere bort barnet. Loven åpner også for at fylkesnemnda kan bestemme at foreldreansvaret skal tas fra foreldrene og at barnet skal adopteres bort mot foreldrenes vilje.

Et vedtak om tvangsadopsjon er svært inngripende og kan bare treffes når det er sannsynlig at barnet uansett vil vokse opp i fosterhjemmet. Dette kan enten være fordi foreldrenes omsorgssvikt er varig, eller fordi barnet har fått en slik tilknytning til fosterforeldrene og miljøet der, at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Fosterforeldrene må dessuten ha vist over tid at de kan gi barnet god omsorg. Dette betyr at saker om tvangsadopsjon sjelden er aktuelle før barnet har bodd en viss tid i fosterhjemmet.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 setter strenge vilkår for å fatte avgjørelser om tvangsadopsjon. Høyesterett har uttrykt at det kreves "særlig tungtveiende grunner" for å bestemme at barn skal adopteres bort mot foreldrenes vilje, og at dette kravet er på linje med det Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsatt i sine avgjørelser.