Forhandlingsmøtesak

En forhandlingsmøtesak settes i gang når kommunens barneverntjeneste, foreldrene, eller barn med egne partsrettigheter, fremsetter krav som loven bestemmer at fylkesnemnda skal behandle. I visse tilfeller kan også enkelte andre personer og fylkesmannen fremsette slike krav, men det forekommer sjelden. De vanligste kravene i barnevernsaker er krav om omsorgsovertakelse, atferdsplassering og adopsjon. Fylkesnemnda mottar også mange saker om endring av vedtak som fylkesnemnda allerede har fattet, for eksempel om at det samværet fylkesnemnda har fastsatt mellom barn og foreldre må økes, eller om at barnet skal tilbakeføres til foreldrene.

I saker etter helse- og omsorgstjenesteloven er det bare kommunen som kan ta initiativ til å fremme sak. Etter smittevernloven er det kommunelegen eller Helsedirektoratet som kan bringe en sak inn for smittevernnemnda. Fremstillingen her gjelder barnevernsaker.

Dersom foreldrene, barn eller andre privatpersoner med partsrettigheter fremsetter krav som skal behandles av fylkesnemnda, skal de henvende seg til barneverntjenesten i kommunen med kravet. Barneverntjenesten skal da raskt, og senest innen tre måneder, sende saken til fylkesnemnda. I særlige tilfeller kan fristen forlenges til seks måneder.

I fylkesnemnda starter en forhandlingsmøtesak når nemnda mottar sakspapirer fra barneverntjenestens advokat. Disse sakspapirene heter «begjæring om tiltak». Her beskriver barneverntjenesten saken, redegjør for sitt syn og foreslår hvilket vedtak de mener at fylkesnemnda bør fatte. Barneverntjenesten skal også nevne de bevis de vil tilby, blant annet hvilke vitner de vil innkalle til forhandlingsmøtet og hvilke dokumenter de vil legge fram for fylkesnemnda.

Når fylkesnemnda har mottatt barneverntjenestens begjæring, sørger fylkesnemnda for at foreldrene og barn med egne partsrettigheter får advokat, om de ikke allerede har det. Advokaten skal deretter, som regel innen 10 dager, sende tilsvar til fylkesnemnda. Tilsvar er et dokument hvor advokaten skriver hva den han/hun er advokat for mener om saken og hvilket vedtak de mener fylkesnemnda bør fatte. Tilsvaret skal også nevne de bevis som tilbys, blant annet hvilke vitner de vil innkalle til forhandlingsmøtet og hvilke dokumenter de vil legge fram for fylkesnemnda.

For barn som ikke har rett til egen advokat, men som er store nok til å ha en mening om saken, oppnevner fylkesnemnda som regel en egen talsperson. Talspersonen snakker med barnet og forteller deretter til fylkesnemnda og partene hva barnet mener om saken.

Etter at begjæringen er kommet inn, bestemmer fylkesnemnda når det skal være forhandlingsmøte og innkaller partene til dette møtet. Forhandlingsmøter om omsorgsovertakelse varer vanligvis 2-3 dager, men noen møter tar mer tid. Det må settes av nok tid til at partene i saken får anledning til å forklare seg, føre sine egne bevis og stille spørsmål til motpartens vitner gjennom sin advokat. Saken må bli godt nok opplyst til at fylkesnemnda kan fatte avgjørelse.

I forhandlingsmøtesakene består fylkesnemnda normalt av tre personer: Fylkesnemndsleder, et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Fylkesnemndslederen er jurist som fyller kravene til dommere. Det fagkyndig medlemmet er psykolog med erfaring fra arbeid med barn, ungdom og familier, lege med videreutdanning innen barne- og ungdomspsykiatri, eller en person med annen relevant utdanning og praksis, for eksempel sosionom eller barnevernspedagog.

Etter at forhandlingsmøtet er ferdig, diskuterer fylkesnemndas medlemmer saken og blir enige om hva de skal mene om de forslagene som partene har. Dersom nemndas medlemmer er uenige, er det flertallet som bestemmer. Det fylkesnemnda bestemmer skrives i et vedtak. Et fylkesnemndsvedtak skal begrunnes på samme måte som en dom. Vedtaket skal være klart så raskt som mulig, og senest innen to uker etter at forhandlingsmøtet er avsluttet. Det blir sendt til partenes advokater.

Kommunen sender inn sak

Fylkesnemnda forbereder saken og innkaller til forhandlingsmøte

Forhandlingsmøtet gjennomføres

Fylkesnemnda skriver og sender ut vedtak

Taushetsplikt

Alle som jobber i fylkesnemnda har taushetsplikt. Det samme gjelder de som har oppdrag for fylkesnemnda, for eksempel barnets talsperson. Les mer om taushetsplikt

Rett til advokat

Foreldre og andre med partsrettigheter har rett til advokat betalt av staten i alle saker som fylkesnemnda behandler. Les mer om retten til advokat

Barns medvirkning

Barnekonvensjonen, eller FNs konvensjon om barns rettigheter, gir barn rett til å bli hørt og til å kunne gi uttrykk for sin mening i alle forhold som vedrører barnet. Les mer om barns medvirkning

Vitner

For å kunne ta stilling til om lovens vilkår er oppfylt trenger fylkesnemnda opplysninger. Slike opplysninger kan fylkesnemnda blant annet få fra vitner som kommer til fylkesnemnda og forklarer seg. Les mer om vitner