Internasjonale forpliktelser

I sitt arbeid må Fylkesnemndene også påse at vedtakene er i samsvar med universelle menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner.

I sitt arbeid må Fylkesnemndene også påse at vedtakene er i samsvar med universelle menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner.

Særlig praktisk betydning for fylkesnemndene har Barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). De er begge inkorporert i Menneskerettsloven fra 21.mai 1999. Begge konvensjonenes bestemmelser går ved motstrid foran andre norske lover, med unntak av Grunnloven.

De viktigste bestemmelser i barnekonvensjonen for fylkesnemndenes beslutninger er:

  • Artikkel 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger (og beslutninger) som berører barn.
  • Artikkel 9.3.: Barn som er atskilt fra en eller begge av sine foreldre har rett til å opprettholde personlig forbindelse og kontakt med begge foreldrene, om det ikke er i strid med barnets beste.
  • Artikkel 12: Barnet, direkte eller gjennom en representant, skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet.

De nevnte bestemmelser samsvarer ellers med tilsvarende bestemmelser i barnevernloven, henholdsvis §4-1, §4-19 og §6-3.

Det må også nevnes at i mai 2014 ble Grunnloven revidert og den nye bestemmelsen i Grl.  § 104 inneholder i konsentrat de viktigste bestemmelser i barnekonvensjonen.

I EMK er det særlig artikkel 8 som har betydning for fylkesnemndenes beslutninger:

  • I punkt 1 fastslår bestemmelsen blant annet retten til familieliv, en rett som ofte holdes opp mot forslag om å tvangsplassere barn utenfor biologisk familie. Bestemmelsen anvendes ved spørsmål om fastsettelse av samvær mellom barn og biologisk familie etter et vedtak om omsorgsovertakelse.
  • Punkt 2 tillater myndighetene å tilsidesette retten i punkt 1 når dette er nødvendig i et demokratisk samfunn for blant annet å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og plikter. Det er i den forbindelse fastslått, blant annet av Den europeiske menneskerettsdomstol, at hensynet til barnets beste i den konkrete sak går foran foreldrenes rett til familieliv.

EMK artikkel 8 har nå også fått grunnlovsvern, gjennom den nye bestemmelsen i Grl. § 102.