Informasjon til fagkyndige medlemmer

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er uavhengige forvaltningsorganer som treffer vedtak om tvang etter barnevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Fylkesnemndene fatter blant annet vedtak om omsorgsovertakelse av barn, samvær mellom foreldre og barn ved omsorgsovertakelse, tvangsadopsjon, plassering av ungdommer med adferdsvansker på institusjon og tvangsplassering av rusmiddelavhengige på institusjon.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert i januar 1993. Det er 10 fylkesnemnder som dekker ett eller to fylker: Fylkesnemnda i Oslo og Viken (Moss, Oslo og Drammen), Innlandet (Lillehammer), Vestfold og Telemark (Skien), Agder (Kristiansand), Rogaland (Stavanger), Vestland (Bergen), Møre og Romsdal (Molde), Trøndelag (Trondheim), Nordland (Bodø) og Troms og Finnmark (Tromsø). 

Fylkesnemndene er administrativt underlagt Sentralenheten for fylkesnemndene, som rapporterer til Barne- og familiedepartementet.

Hver fylkesnemnd har en administrasjon og flere fast ansatte nemndsledere, som er jurister med dommerkompetanse. I tillegg har hver fylkesnemnd et fagkyndig og et alminnelig utvalg som oppnevnes av Sentralenheten for fire år om gangen.

Det alminnelige utvalget består av personer som står i domstolenes meddommerutvalg og som har sagt seg villig til å avgjøre saker i fylkesnemndene.

De fagkyndige utvalgene er fordelt på områdene barnevern, omsorg for rusmiddelavhengige og tvang overfor psykisk utviklingshemmede.

Saksbehandlingen i fylkesnemndene

Det er kommunene som fremmer saker for fylkesnemndene med begjæring om tiltak etter barnevernloven eller helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har også ansvar for å utrede saken og forberede behandlingen i fylkesnemnda.

Sakens parter

Partene i sakene er på den ene siden kommunen, og på den andre siden den private parten som tiltaket direkte gjelder. Partene har rett til å bli hørt, men også at de har rett til å gjøre seg kjent med og imøtegå all informasjon fylkesnemnda vil bygge sin avgjørelse på. I alle saker stilles strenge habilitetskrav til de som skal behandle saken.

Barns medvirkning

Barn er som hovedregel part i saken fra de fyller 15 år. Som part får barnet en egen advokat, rett til å få innsyn i sakens dokumenter og rett til å møte i nemnda.

Yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal informeres om saken og gi mulighet til å uttale seg før nemnda tar avgjørelser som berører barnet. Barnet kan velge om det vil ha oppnevnt en talsperson som formidler barnets mening til nemnda, eller om hun eller han vil snakke direkte til den som skal avgjøre saken.

Forhandlingsmøte

De fleste sakene behandles i et forhandlingsmøte og avgjøres av en nemnd som består av en nemndsleder, et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Nemndsleder administrerer møtet.

I forhandlingsmøtet får partene forklare seg, føre vitner og legge frem relevant dokumentasjon for nemnda. Partene er representert med hver sin advokat. Medlemmene av nemnda må følge godt med på det som kommer frem under forhandlingsmøtet. Hvert enkelt medlem har ansvar for å oppklare misforståelser og uklarheter og for at forhold av betydning blir godt nok opplyst. Saken skal kun avgjøres på grunnlag av de opplysningene som kommer frem under forhandlingsmøtet.

 

Når forhandlingsmøtet er avsluttet skal medlemmene av nemnda rådslå om saken, og fatte en avgjørelse ved flertallsvedtak. Er nemndsmedlemmene uenige, må dette opplyses i vedtaket. Vedtaket er gyldig når alle medlemmene i nemnda har signert. Når vedtaket er gyldig, kan det bare overprøves av domstolene.

 For å lette saksbehandlingen, kan nemndleder beslutte at vedtaket skal signeres elektronisk. Som medlem av fagkyndig utvalg er det nyttig at du oppretter digitalpostkasse, slik at vi kan sende vedtaket til deg på en trygg måte. 

Nemndsleder kan i enkelte saker beslutte at saken skal behandles delvis skriftlig, for eksempel ved at nemnda leser dokumentasjonen i forkant og at partene får avgi muntlig forklaring i et kort forhandlingsmøte. Noen saker kan også avgjøres fullt ut skriftlig av nemndsleder alene.

Samtaleprosess

Som et alternativ til tradisjonell behandling, kan fylkesnemnda tilby partene at saken behandles i samtaleprosess. Partene kommer da sammen til samtaler ledet av en nemndsleder, for å utforske mulighetene for en helt eller delvis frivillig løsning av saken. Partene kan bli enige om å prøve ut midlertidige ordninger, men kan også bruke samtalemøtet til å øke forståelsen for hverandres synspunkter og bedre samarbeid mellom partene. Nemndsleder oppnevner vanligvis en sakkyndig til å bistå seg under samtalen. Samtaleprosess er frivillig og partene kan trekke samtykket på ethvert trinn av prosessen. Samtalemøtene varer i utgangspunktet i tre timer.

Fagkyndige kan bli spurt om å delta i saker med samtaleprosess som sakkyndig.

Oppnevning

I den enkelte sak vil fylkesnemnda som hovedregel oppnevne fagkyndige som er bosatt innenfor fylkesnemndas geografiske område. Fagkyndige velges vanligvis etter tilfeldighetsprinsippet. Dersom saken krever særlig kompetanse kan dette prinsippet fravikes. Daglig leder kan også godkjenne at det brukes fagkyndige med bosted utenfor fylkesnemndas geografiske område, dersom fagkyndige i fylkesnemndas utvalg ikke er tilgjengelige eller mangler etterspurt kompetanse.

Forhandlingsmøte i de fleste barnevernssakene går over to dager. I saker som gjelder tvang overfor rusmiddelavhengige, varer forhandlingsmøte en dag. For å sikre at de fagkyndige medlemmene får opparbeidet tilstrekkelig erfaring med arbeidet i nemnda, er det ønskelig at den fagkyndige tar minst to saker årlig. Det er likevel ikke en plikt til å ta saker. Utvalget av fagkyndige er stort. Dersom det ikke passer, vil andre bli spurt.

Medlemmer til det fagkyndige og alminnelige utvalget kan være utelukket fra å sitte i fylkesnemndene på grunn av vandel. Vandelskravene er nærmere beskrevet i domstolloven § 72.

Oppnevnte medlemmer må umiddelbart gi beskjed til fylkesnemnda dersom medlemmet er forhindret fra å møte

Taushetsplikt

Nemndsmedlemmene har taushetsplikt om forhold de blir kjent med i forhandlingsmøtet og ellers i arbeid for fylkesnemnda.

HabilitetReglene om habilitet skal sikre at partene og samfunnet generelt, har tillit til at medlemmene i nemnda er upartiske. Dette innebærer at et nemndsmedlem ikke kan delta i en sak dersom han eller hun er i slekt med en av partene eller noen som andre som deltar i saken, har en personlig interesse i saken, eller det er andre forhold som kan svekke tilliten til medlemmets upartiskhet.

Et nemndsmedlem som tror at det kan foreligge en inhabilitetsgrunn må straks melde fra om dette til fylkesnemnda.