Kriterier for å bli oppnevnt som fagkyndig

Sentralenheten oppnevner medlemmer til fylkesnemndenes fagkyndige utvalg i medhold av barnevernloven § 7-2 annet ledd. Det skal oppnevnes utvalg for behandling av:

  • saker etter barnevernloven kapittel 4
  • saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 om tvang overfor rusmiddelavhengige (§§ 10-2 og 10-3)
  • saker etter helse og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om tvang overfor psykisk utviklingshemmede (§9-11)

Medlemmene oppnevnes for en periode av fire år, fra 1. januar 2021 til 31. desember 2024.

Sentralenheten vil oppnevne den fagkyndige til utvalget for nemnda i det fylket der det fagkyndige medlemmet bor. Den fagkyndige kan likevel samtykke til å stå i fagkyndigutvalget for de øvrige nemndene.

Ved oppnevning i den enkelte sak, skal fylkesnemnda benytte fagkyndige som er bosatt innenfor fylkesnemndas geografiske område. Daglig leder kan i den enkelte sak godkjenne at det brukes fagkyndige med bosted utenfor fylkesnemnda sitt geografiske område. Slik godkjenning kan gis hvis det ikke er mulig å skaffe fagkyndige fra fylkesnemndas utvalg eller det mangler etterspurt kompetanse.

1. Generelt om krav til søkeren

Den fagkyndiges oppgave er å bidra med et faglig perspektiv i fylkesnemndas behandling av sakene. God fagkyndighetsvurdering krever omfattende teoretisk og erfaringsmessig kunnskap.

Søkeren må være personlig egnet for oppgaven som fagkyndig, bo i Norge og ha tilstrekkelige norskkunnskaper.

Oppnevningen gjelder frem til den fagkyndige har fylt 72 år.

Søkeren må fylle kravene til vandel som beskrevet i domstolloven § 72.

Fagkyndige som har autorisasjon etter helsepersonelloven, må varsle Sentralenheten ved eventuell suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon. Suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon medfører at vervet som fagkyndig opphører.

2. Faglige kriterier for oppnevning av utvalg for behandling av saker etter barnevernloven kapittel 4

2.1 Generelt

Personer som oppnevnes som fagkyndige til utvalg for behandling av saker etter barnevernloven kapittel 4 (her kalt utvalget for barnevernssaker) må ha ervervet seg kompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring og må kunne vurdere:

  • Foreldrenes/omsorgspersonenes omsorgskompetanse
  • Barnets tilknytnings- og omsorgshistorie
  • Barnets behov ut fra barnefaglig kunnskap, som inkluderer barnets tilknytnings- og omsorgshistorie
  • Relasjon og samspill mellom foreldre/omsorgsperson og barnet
  • Hva ulike omsorgsbetingelser betyr for barnets utvikling
  • Kompenserende forhold og risikoforhold i barnets øvrige nettverk
  • Hjelpetiltak

Søkeren bør som hovedregel ha arbeidet i hovedstilling med barn, ungdom og familier i tilnærmet full stilling. Som hovedregel må arbeidserfaringen være opparbeidet etter endt utdanning og bør ikke være opparbeidet lenger tid tilbake enn de siste tre til fire årene.

Søkere med relevant arbeidserfaring lenger tid tilbake, kan vurderes dersom søkeren kan dokumentere at kompetansen er holdt ved like på annen måte for eksempel som forskere, undervisningspersonell ved høgskoler, universiteter og lignende.

Verv som fagkyndig i fylkesnemnda eller som fagkyndig dommer i tingretten, godkjennes ikke som arbeidserfaring med barn.

2.2. Relevant utdanning og arbeidserfaring

For å bli oppnevnt som fagkyndig i utvalget for barnevernssaker, må søkeren har følgende utdanning og arbeidserfaring:

Psykologer:

Minst fire års arbeidserfaring fra direkte arbeid med barn, ungdom og familier, eller Norsk Psykologforenings toårige utdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige.

Leger:

Treårig videreutdanning innenfor området barne- og ungdomspsykiatri, spesialisering som barnelege eller Norsk Psykologforenings toårige utdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige.

Barnevernspedagoger og sosionomer:

Relevant høyere grads utdanning (mastergrad og tilsvarende) og minst fire års arbeidserfaring fra direkte arbeid med barn, ungdom og familier. Som hovedregel må minst to år av arbeidserfaringen være opparbeidet etter endt høyere grads utdanning.

Annen relevant utdanning kan også tas i betraktning dersom søkeren kan dokumentere faglig kompetanse gjennom utdanning på hovedfagsnivå, mastergrad eller tilsvarende og minst

4 års relevant arbeidserfaring fra arbeid med barn, ungdom og familier.

2.3. Habilitet og ansettelsesforhold

Til utvalget for barnevernssaker oppnevnes ikke søkere som er ansatt:

  • i den kommunale barneverntjenesten
  • i kommune og behandler saker etter sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven 
  • ved de kommunale barnevernvaktene
  • i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
  • i Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat), unntatt ansatte ved familievernkontorene
  • i Oslo kommune, som utfører samme oppgaver som ansatte i Bufetat, bvl. jf. § 2-3 a
  • i statlige og private barneverninstitusjoner eller andre institusjoner som tar inn barn og    ungdom plassert etter barnevernloven
  • hos fylkesmannen
  • i Barne- og familiedepartementet

 Som hovedregel oppnevnes ikke søkere som:

  • engasjeres for å utføre ordinær saksbehandling for kommunal barneverntjeneste
  • er ansatt i eller som har verv i interesseorganisasjoner i tilknytning til barnevernet

Personer som engasjeres som ekstern ekspertise av kommunale barneverntjenester for å utarbeide sakkyndige uttalelser eller utredninger i konkrete saker, kan oppnevnes. Ved oppnevning i en konkret sak gjelder domstolloven §§ 106 – 108 tilsvarende.

3. Faglige kriterier for oppnevning til utvalg for behandling av saker etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 og § 10-3

3.1 Relevant utdanning og arbeidserfaring

Søkeren må ha utdanning som:

  • psykolog
  • psykiater / lege med spesialisering i allmennmedisin
  • sykepleier / jordmor

Søkere med høyere grads utdanning (mastergrad eller profesjonsstudium av minst fem års varighet) må ha minst tre års klinisk arbeidserfaring med rusmiddelavhengige og/eller gravide rusmiddelavhengige.

Med klinisk arbeidserfaring regnes arbeidserfaring både fra førstelinje i offentlig sektor og/eller klinisk stilling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller rehabiliterende omsorgstiltak for rusmiddelavhengige. Klinisk arbeidserfaring fra tiltak innen psykisk helsevern som også tilbyr behandling til ruspasienter, vil også kunne være aktuell arbeidserfaring.

Det bør ikke være lenger enn fem år siden relevant arbeidserfaring. Søkere med relevant arbeidserfaring lenger tid tilbake kan vurderes dersom søkeren kan dokumentere at kompetansen er holdt ved like på annen måte som forskere, undervisningspersonell ved høgskoler, universiteter og lignende.

Verv som fagkyndig i fylkesnemnda eller som fagkyndig dommer i tingretten, godkjennes ikke som relevant arbeidserfaring.

3.2. Habilitet og ansettelsesforhold

Domstolloven §§ 106 – 108 gjelder tilsvarende.

4. Faglige kriterier for oppnevning til utvalg for behandling av saker etter helse- og omsorgstjenesteloven § 9-11

4.1. Relevant utdanning

Søkeren må ha utdanning som:

  • psykiater / lege med spesialisering i allmennmedisin
  • psykolog
  • spesialpedagog
  • eller ha høgskoleutdanning i helse- og sosialfag med minst ett års formell helse- eller   sosialfaglig videreutdanning

Annen relevant utdanning kan også tas i betraktning.

Søkere med høyere grads utdanning (mastergrad og tilsvarende) må ha arbeidet i minst 4 år og i størstedelen av arbeidstiden direkte med psykisk utviklingshemmede med ulikt funksjonsnivå og med alvorlige atferdsproblemer. Søkeren må ha arbeidet med å gi systematisk veiledning til tjenesteytere som arbeider med psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsforstyrrelser. Erfaring fra arbeid med andre diagnosegrupper vektlegges også.

Søkere uten mastergrad må ha 6 års tilsvarende arbeidserfaring som beskrevet over.

4.2. Habilitet og ansettelsesforhold

Domstolloven §§ 106 – 108 gjelder tilsvarende.

5. Saksbehandlingsregler ved oppnevning, re-oppnevning og fjerning av fagkyndig medlem

Sentralenheten har ansvar for oppnevning og re-oppnevning av fagkyndige.

Daglig leder i den enkelte fylkesnemnd har ansvaret for:

  • at det er tilstrekkelig antall fagkyndige i fylkesnemndas fagkyndigutvalg
  • opplæring og faglig oppdatering av de fagkyndige i utvalget innen materielle og prosessuelle regler som er en forutsetning for å kunne utøve vervet som fagkyndig

Sentralenheten vurderer søkeren på grunnlag av søknaden og vedlagt dokumentasjon. Med dokumentasjon menes bekreftet kopi av vitnemål for utdanning og kopi av attester som dokumenterer tilstrekkelig relevant arbeidserfaring fra klinisk arbeid.

Før oppnevning og re-oppnevning innhentes det uttalelse fra daglig leder i den aktuelle fylkesnemnda. Det kan også innhentes eksterne referanser.

Dersom fylkesnemnda er i tvil om et oppnevnt fagkyndig medlem har de personlige og/eller faglige forutsetningene som er nødvendige for å inneha vervet som fagkyndig, skal fylkesnemndas daglige leder ta saken opp med vedkommende.

Dersom det ikke lar seg gjøre å rette på de forholdene som er tatt opp med det fagkyndige medlemmet, skal daglig leder be Sentralenheten å vurdere om den fagkyndige er egnet til vervet. Det kan gis melding om slik sak under den fireårige oppnevningsperioden, eller i forbindelse med re-oppnevning. Daglig leder skal gi en skriftlig begrunnelse til Sentralenheten om hvorfor vedkommende fagkyndige ikke lenger vurderes som egnet som medlem i utvalget.

På bakgrunn av anmodningen fra fylkesnemnda, foretar Sentralenheten en konkret vurdering av den oppnevnte fagkyndiges egnethet. Sentralenheten vurderer om den fagkyndige skal tas midlertidig ut av utvalget i den tiden saken er til behandling.

Dersom Sentralenheten finner at den fagkyndige ikke bør fortsette, får vedkommende en skriftlig begrunnet avgjørelse. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Sentralenheten kan likevel vurdere avgjørelsen på nytt dersom det foreligger nye opplysninger.