Formål og myndighet

Barnevernet i Norge er en gruppe tjenester organisert for å fremme barnas beste. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet er delt mellom de lokale og nasjonale myndigheter.

På lokalt nivå er det kommunen som er barnevernmyndighet. Alle kommuner er pålagt å ha en barneverntjeneste. Kommunene står ansvarlig for å følge opp barns leve- og oppvekstforhold.

På nasjonalt nivå, har Barne- og likestillingsdepartement det overordnete ansvaret for barnevernet.  Departementet støtter levering av tjenester gjennom lovgivende initiativer, politikkutforming, og den samlede administrasjon.

Barnevernloven gir anledning til å bruke tvang i noen situasjoner hvor det er nødvendig av hensyn til barna. Det er opprettet en egen offentlig instans for å avgjøre slike saker - fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda er et uavhengig og domstolliknende statlig organ. Her arbeider det jurister som fyller kravene til å være dommere. Fylkesnemnda er partsnøytral og uavhengig i sine avgjørelser.  

Fylkesnemndene avgjør saker etter lov om barneverntjenester, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og smittevernloven. Saksbehandlingen skal være betryggende, rask og tillitskapende.  Alle partene vil bli hørt, likebehandlet og få nødvendig veiledning. Fylkesnemnda skal sørge for at partene får advokathjelp om ønskelig. 

Det er 12 fylkesnemnder i Norge.  Fylkesnemndenes administrative ledelse er lagt til Sentralenheten for fylkesnemndene, som er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.