Hva gjør fylkesnemndene?

Fylkesnemndene er domstolsliknende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.

De fleste av fylkesnemndas saker behandles i muntlig forhandlingsmøte, som er organisert slik:

Dokument med skisse og ordforklaringer: Fylkesnemndene_salskisse.pdf

Det er i norsk lov i noen tilfeller adgang til å bruke tvang i barnevernsaker, smittevernsaker og overfor rusmisbrukere, når det er nødvendig. I 1993 ble det opprettet et eget uavhengig statlig organ for å avgjøre slike tvangssaker, som er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda er partsnøytral og uavhengig. Den hører med til de domstolliknende statlige organene. Saksbehandlingen her skal være betryggende, rask og tillitskapende. Partene vil bli hørt, likebehandlet og få nødvendig veiledning. De gjøres kjent med motpartens argumenter og får lov til å uttale seg om disse. Alle parter får føre bevis, for eksempel vitner, og kan stille spørsmål til motpartens vitner.

Fylkesnemnda starter aldri en tvangssak. Sakene bringes inn for fylkesnemnda på initiativ fra sakens parter, for eksempel kommunens barneverntjeneste eller foreldrene i en barnevernsak. Fylkesnemnda er med andre ord en ren avgjørelsesinstans.

Fylkesnemndene avgjør saker etter lov om barneverntjenester, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og smittevernloven. Det er 12 fylkesnemnder i Norge.  Fylkesnemndenes administrative ledelse er lagt til Sentralenheten for fylkesnemndene, som er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.   

Barnets beste

Barnets beste er en rettesnor for fylkesnemndene og andre barnevernmyndigheter når de bruker lovens bestemmelser. Les mer om barnets beste

Formål og myndighet

Barnevernloven gir anledning til å bruke tvang i noen situasjoner hvor det er nødvendig av hensyn til barna. Det er opprettet en egen offentlig instans for å avgjøre slike saker - fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Les mer om formål og myndighet